Horestrøket i Bangkok: Vi bodde midt i det – med barna

Bangkok etter mørkets frembrudd: “Welcome to the Jungle”

Midt i horestrøket i Bangkoks pulserende sentrum lå Hom Hostel, vår base for syv intense dager i den thailandske hovedstaden. Beliggenheten var perfekt – Starbucks og Burger King i underetasjen, en minimart i kjelleren og et lite marked rett utenfor døren. Her kunne vi få tak i alt fra sminke til sandaler, undertøy og vesker. Og bare noen minutters gange unna lå BTS-stasjonen, Skytrain, som åpnet døren til resten av byen.

Men det var én ting vi ikke hadde fått med oss: Vi befant oss i hjertet av Bangkoks beryktede red-light district. Nana Square. Et navn som ble annonsert med en forbausende myk stemme over høyttalerne på skytrainet. Next station: “Nana”.  

Vi hadde en intensjon om å ta dette opp på film, og gjøre en sketsj ut av det, men det ble helt glemt og som vanlig skylder jeg på min mann. Her er likevel et klipp fra youtube som fanger denne helt spesielle måten å uttale Nana på og beklager på forhånd om dette bare er intern humor for oss! (https://youtube.com/shorts/WTQ6zJBRDSk?si=C0vMn0Xy_JpNIerg )

Det tok deg likevel bare noen sekunder. Med mindre du har vært på BTS og hørt det selv. Da bragte dette sikkert mange gode minner og du hørte den et par ganger.

“Dirty Pretty Things”

Vi ankom Bangkok i lavsesongen, august, noe som kanskje gjorde atmosfæren litt roligere enn vanlig, men likevel – Nana Square lot seg ikke overse. Når solen går ned, tennes skiltene og viser vei til den delen av Bangkok som ofte vekker nysgjerrighet, forargelse eller fascinasjon. Her handler ikke alt om billig street food og suvenirer, men også om det som er skittent, det usagte, men det som ligger i bakhodet til mange når de tenker på Thailand. Bangkok etter mørkets frembrudd er et dyr som flekker tenner. Og området rundt Nana Plaza? Det er ikke for pyser. Du holder hånden til tiåringen litt hardere når du går gjennom gaten. 

Les også: Hvordan krysse gaten i Thailand? 7 tips for å overleve trafikken!

Luka synes kveldene i Bangkok var spennende; alle lysene og lydene, helt annerledes enn hva han har sett tidligere. 

Dette er Bangkoks “naughty central”, som Hotels.com så pent beskriver det. Neonblinkende gater, lettkledde jenter med skinnende øyenskygge og høye hæler, som venter – på hvem vet hva. Smale smug som gløder av rødt lys, barer med gutter, jenter, ladyboys – og alle mulige varianter imellom. Her kjøpes og selges mer enn suvenirer.

De fleste later som de ikke ser det. For andre er det hele poenget med turen hit. Gamle, vestlige menn rusler hånd i hånd med jenter som kunne vært barnebarna deres, mens små grupper av turister går nervøst gjennom gatebildet, det er forlokkende og provoserende – alt på samme tid. Det er en business verdt milliarder – en skyggeindustri som Bangkok aldri helt kan riste av seg. Og for mange er det nettopp denne rå, nakne virkeligheten som gjør byen så elektrisk.

“Blurred Lines”

Rett over veien fra hostellet vårt lå Hooters, og litt lenger bort Bully’s – steder som tiltrakk seg vestlige turister som ville ha burger, øl og sport på storskjerm. Men det var ikke bare barene som skapte stemningen. Små matvogner slynget ut duften av grillet kjøtt, nudler og eksotiske krydder, mens gateselgere prøvde å overbevise forbipasserende om at nettopp deres solbriller, vesker eller suvenirer var det beste kjøpet. Fortauene var fylt av mennesker fra alle verdenshjørner. Det er en blanding av backpackere, expats, forretningsfolk, turister og de som tilsynelatende alltid har vært her.

For en familie på fem var det en spesiell opplevelse å bo midt i dette kaoset. Om dagen var Nana som enhver annen travel bydel i Bangkok – folk hastet til jobb, små kafeer fyltes av kunder, og trafikken dundret avgårde i kjent thailandsk tempo. Men når mørket senket seg, ble stemningen en annen. Musikken fra barene ble høyere, og på gatehjørnene sto det mennesker med en agenda som strakk seg utover vanlig småprat. Vi følte oss aldri utrygge, men det var umulig å ignorere kontrastene mellom den lyse og mørke siden av Bangkok.

“Behind Blue Eyes”

Nana er ikke stedet du finner på de glansede sidene i en reisebrosjyre. Det er Bangkok i sin råeste form – en bydel der luksushoteller ligger side om side med bakgater fulle av livshistorier du aldri helt får tak på. En bydel der det moderne møter det tradisjonelle, der turismen og lokalbefolkningen smelter sammen i et uforutsigbart og fengslende kaos.

For oss ble Hom Hostel en base midt i dette mylderet – et sted der vi kunne trekke oss tilbake etter lange dager med utforskning. Og mens vi kanskje ikke hadde valgt Nana bevisst, ga det oss en innsikt i en annen side av Bangkok. En side som ikke bare handler om templer og markeder, men om en storby som lever, puster og aldri helt sover. Perfekt, tenkte vi. Ikke på grunn av sexindustrien som råtner mellom de trange smugene, men fordi vi mener barn ikke skal pakkes inn i bobleplast. Vi har ikke små barn lenger. De forstår. De ser. De spør. Og vi forklarer. For vi nekter å oppdra unger som tror verden er en Disney-film.

Vi bodde her. Midt i det. Med tre barn. Og det føltes til tider ubehagelig. Men vi angrer ikke. For hva skulle vi ha gjort? Skjermet dem fra det? Latt som om denne verdenen ikke finnes? Vi tok kveldsturer sammen. Vi pratet. Vi diskuterte. De stilte spørsmål, og vi svarte – ærlig. For dette er den virkelige verden. Ikke en sensurert, barnevennlig versjon.

Nana viste oss en virkelighet vi aldri ville valgt frivillig, men som vi heller aldri ville vært foruten. For våre barn lærte noe her, noe viktigere enn hva en hvilken som helst lærebok kan gi dem: At verden er grå, ikke svart/hvit. At penger kan kjøpe mer enn ting. At frihet ikke er en selvfølge.

Noen vil mene vi er gale som tok med barna hit. At vi burde ha valgt en trygg, steril ferieboble langt unna alt som er vondt og stygt. Men vet du hva? Vi mener det motsatte. Barn må ikke beskyttes fra virkeligheten – de må lære å forstå den. For en dag skal de ut i den. Og da er det bedre å være forberedt enn å gå på trynet i sin egen naivitet.

Så nei, vi angrer ikke. Vi valgte ikke Nana. Men kanskje var det akkurat her vi skulle havne likevel. Bangkok er ikke for alle. Noen forelsker seg hodestups, andre vil aldri tilbake. Vi gjorde begge deler. Vi kommer tilbake, Bangkok.

Men kanskje ikke til Nana Square.

Les også: Bangkok med barn – vår første uke på reise

Vi er familien Mjaatvedt, en eventyrlysten gjeng på fem som fulgte drømmen, sa opp jobbene, pakket sekkene og la ut på et år med backpacking gjennom Asia. Med oss på reisen har vi tre barn i alderen 10 til 16 år, hjemmeskole i bagasjen og en stor lidenskap for å utforske nye kulturer, smaker og steder utenfor allfarvei.

Gjennom Asia4five deler vi våre erfaringer, reisetips og innsikt for å inspirere andre til å reise mer – enten det er på kortere ferier eller større eventyr. Vi skaper personlige reiseguider, praktiske tips og ærlige blogginnlegg for å gjøre reisen din enklere og mer minnerik.

Bli med oss på reisen! 🚀🌍

avreise bangkok Bangkok med barn Chatuchak frihetens pris Hjemmeskole på reise Jobb og permisjon leve ut drømmen luksus i bangkok nana square Opplevelser i Bangkok Pakking til langtur Reisebudsjett Reise med barn skeptisk familie Thailand trafikk Tørre å ta steget utbrent vi kom oss avgårde Visum og reisedokumenter